Fra kommunehuset i den lille landsbyen fortsatte vi på grusveien mot Tanzanias hovedstad Dodoma. Denne byen har kun vært hovedstad siden 1996, men vi håpte at vi i alle fall kunne få tak i noe annet enn bønner og ris, samt få ordna litt ting på internett. Siden vi valgte å sykle rett sør fra Arusha og ikke tok omveien innom Dar es Salaam ble det som vi har skrevet om tidligere grusvei og små landsbyer der det virka som om få eller ingen hvite turister hadde overnatta før. Det er spennende å komme tett innpå folk og oppleve den "autentiske" kulturen, men etter uke på uke med samme mat til hvert måltid og alltid være landsbyens attraksjon når du sykler gjennom blir litt slitsomt i lengda. Det ble en varm, humpete og lang sykkeletappe i dag også. Selv om Dodoma altså er Tanzanias hovedstad er det grusvei nesten helt inn til byen nordfra, og det ble ikke noe sykling på asfalt i dag heller bortsett fra det siste stykket i Dodoma. Vi skulle møte Winfred et par kilometer utenfor byen der han bodde, og etter å ha sykla 115 km møtte han oss med et smil og viste oss veien til huset hans. Winfred er pensjonert lærer og har også jobbet en del for staten. Men han klarer ikke å ta det helt med ro for han driver både og bygger egen privatskole ved siden av huset sitt, samtidig som han planlegger feriehuset i den lille landsbyen, har et par kuer, en gård, og mye annet. Etter en omvisning i området ble det en forfriskende bøttedusj og fisk til middag. En svært hyggelig kveld ble avslutta med et par pils før vi tok kvelden på gjesterommet. Vi takker så mye for oppvartningen!

De har nok barn i Tanzania også.

Disse karene stod og parterte ei ku i grøftekanten.

Kjøttet ble lasta opp på sykler.

Hjemme hos Winfred (mellom Jørn og Andreas).

Skolebygningen Winfred arbeider med.

Stua.

Gjesterommet vi sov på.

Gjestfrie Winfred sa vi bare kunne være så lenge hos han som vi ville, men lystne på å komme oss sørover takka vi høfflig nei. Etter å ha tatt farvel med Winfred, kona og barna sykla vi de par kilometerne inn i hovedstaden. Vi kan helt ærlig si at dette ikke er noe sted å legge byferien til. Dodoma har 324 000 innbyggere, men vi brukte lang tid på å finne et sted med internett og etter en halvtimes tid slutta nettet å fungere helt. Det ble altså ikke noe blogging i denne byen heller. Vi spiste kinamat, kjøpte inn litt proviant og fortsatte sørover på den elendige grusveien. Siden vi ikke fikk reist fra Dodoma før utpå ettermiddagen ble det kun 37 km i dag, men vi kom til et overraskende bra hotell i Mpunguzi og var fornøyd med det.

Sand er ikke noe særlig å sykle på.DHL's rimeligste transportalternativ.

I landsbyen Mpunguzi som ikke engang var på kartet fant vi et overraskende bra hotell (etter vår standard).

Det er sjeldent det er så fredelig i landsbyene vi sykler gjennom.