Karthoum, som på arabisk betyr enden på en elefantsnabel, er oprinnelig navnet på øya som ligger i skjæringspunktet hvor den Hvite- og den Blå Nil møtes. Her har vi etterhvert funnet oss til rette i et livlig strøk i planetens varmeste storby.

Mahmod, en egyptisk professor med uteseende til en gammeldags gentleman, inviterte oss med på omvisning i byen da vi var ferdig med å skrive forrige blogginnlegg. Han og broren har planer om å satse tungt innen byggebransjen i Sudan de neste par årene. Mye skjer i landet for tiden, kinserne er tungt inne, om noen uker avholdes første valg på 26 år. Brødreparet har tenkt å henge seg på, og planlegger å bygge skoler og sykehus i Karthoum såvel som Juba og Port Sudan i nærmeste fremtid. Professoren er i disse dager bare i gang med litt rekognisering først. Ettersom dagens blogging var unnagjort for vårt vedkommende, og profesoren tydeligvis var ferdig med dagens undersøkelser satt vi kursen til et av områdets billigste restauranter for et stort måltid mat. Mahmod, som har studert og jobbet på diverse universiteter i tilsammen 20 år i Tyskland og Østerrike hadde mye å fortelle om situasjonen i den arabiske verden. Ettersom man må gå hundre år tilbake i tid for å forstå dagens situasjon tok middagen flere timer, men det var nok å tygge på både fysisk og mentalt.

Søndag formiddag skaffet vi oss visum til Ethiopia i deres ny ambassade. Strømlinjeformet byråkrati gjorde at vi fikk visumet på timen, og vi er nå klare til å sette kursen videre sørøstover.