Da vi var på vei til Khartoum møtte vi på en kar fra Coca-Cola Sudan som svært gjerne ville treffe oss igjen i hovedstaden. Han sa han hadde noe til oss. På samme strekning ble vi stoppet en gang til, denne gangen var det en fyr fra Sudan TV (også kjent som Sudan National Broadcasting Corporation) som gjerne ville se oss igjen i byen. Ingen av dem sa noe mer om hva de ville eller hva de så for seg skulle skje når vi gjenforenes i Khartoum, men kjørte videre i pickupene sine etter en telefonnummerutveksling.

Vi så mer til den egyptiske professoren mens vi var i Khartoum.

Det blir som regel mer travelt enn vi ser for oss når vi ankommer storbyer. Vedlikehold skal gjøres, mat skal handles inn og ikke minst skal blogg oppdateres og e-post sendes. Derfor var det ikke før avreisedagen at vi avtalte å møte våre to nye venner, Cola-mannen og TV-fyren. Vi slo liksågodt fluene sammen og avtalte møtet kl 10 utenfor Sudan TV-bygget i Omdurman. Hva som skulle skje ante vi ikke, men vi hadde et lite håp om at Coca-Cola ville bidra noe til UNICEF-innsamlinga vår. Han var hvert fall veldig gira.

På TV-stasjonen ble vi tatt godt i mot. Forfriskninger ble servert i et svalt avkjølt rom med utmerkede skinnstoler. Hvordan en tv-kanal i Sudan kan ha så god råd virket rart, men siden den er statlig har den nok et greit budsjett. Vi hadde en trivelig samtale med en universitetsprofessor og en tv-kis, men etter en halv time hadde vi fortsatt ikke anelse om hva som kom til å skje. Så ringte Cola-mannen og sa han stod utenfor.

Vi gikk ut. Der møtte vi en Cola-mann i perlehumør og som ønsket oss riktig god morgen. Han stod ved pickupen sin og lempet flasker på flasker med vann av lasteplanet sitt. Planetens beste mente'n, derfor gav han oss 90 liter av stoffet. Det er jo frekt å si nei til en gave så vi takket og bukket. Så ble det kaos. Cola-mannens fotograf ville gjerne dokumentere Colas gavmildhet, vi ville gjerne filme det hele og en eller annen fyr fra en lokalavis ville ha noen bilder han og. Problemet da var at Sudan TV's hovedkontor er blitt plassert midt i et militært område, tankser, soldater og kanoner var rundt omkring. Knipsinga og filminga ble derfor ikke godt mottatt. Vi ble husjet tilbake og fikk såvidt klamret vannflaskene fast på sykler og hengere, nå måtte vi nemlig videre. Sudan TV ville filme at vi syklet rundt i byen.

Vi ble glade da vi fikk 90 liter vann......Men å få lastet det opp på syklene var ikke så lett.

Vi syklet på mens Sudan TV filmet. Vi fikk vite at de gjerne ville ha oss med på frokost-tv og nyhetssending og trengte derfor en god del sykkelklipp. Vi syklet forbi kameraet og vi syklet bak en pickup i fart som filmet i vei. Så bar det ned til Nilen der de intervjuet oss. Vi ga dem akkurat det de ville ha og hva de hintet til: "Sudan er jo fantastisk". Vi ble påspanderte falafel og godteri. Alle var fornøyd og Sudan TV tuslet hjem igjen. Halv ett, den varmeste tiden på døgnet, startet vi sykkeldagen. Vann hadde vi nok av til flere dager framover.

Øyvind, Andreas og manusforfatteren til Sudan TV.

Øyvind ble intervjua først......Så fikk Jørn snakka fra seg......Og Andreas avsluttet med å rose den sudanske gjestfriheten opp i skyene.

Sudan TV lovte forøvrig å legge innslaget ut på internettet. Vi legger det opp på bloggen så fort vi får det.