Det går unna for tiden. På asfalten som startet i Iringa susa vi oppover Tanzania-haugene mot Malawi. Det ble så vidt tid til lunsj i Mafinga før vi tråkka videre til Makambako hvor det var rett i seng etter 168 km på sykkelsetet. Det var den dagen.

Nok en skrivefeil...

Denne traileren må ha kjørt langt.

Tidlig neste morgen var det på'n igjen, og asfalten ledet oss videre oppover mot Malawi-grensa. Med musikk og lydbøker på ørene og et stivt blikk på veien freste vi videre. Kun et par muslimer på sykkeltur fra Sør-Afrika fikk oss til å stoppe. De var på tur fra Cape Town til Mekka på hajj og satset på å komme fram i oktober. Imtiaz og kompisen hans hadde brukt fem måneder på ferden så langt, over dobbelt så lenge som vi håper på å bruke på samme strekning. Det ble et kort møte, de skulle trille videre nordover og vi måke på sørover.

I dag var det stort sett nedoverbakker eller flate veier!

De to pilegrimsreisende.Disney World i Tanzania er ikke like imponerende som andre steder.Når vi spør om veien ender vi som regel opp med å forklare hvor på kartet vi befinner oss...

Etter 167 km nådde vi fram til krysset vi har hatt i blikket en stund. Mbeya til høyre, Malawi til venstre. Vi tok en natt på King Leader's Hotel og startet på monsterbakken til grensa. Grunnen til at vi har sykla sånn på i det siste er ferien vi har planlagt på stranda ved Lake Malawi. Tanzania virker som et trivelig land, om man ser bort fra veistandarden gjennom midten av landet, men stranda kaller.

Vi starta dagen med en real oppoverbakke...

...Men utsikta var i det minste god.Vi kjøpte bananer på toppen......Og overlevde den farlige nedoverbakken.De siste kilometerne mot Malawi var kuperte, men naturen svært vakker.Rett før grensa til Malawi.Som vanlig ble det litt av et oppstyr å få veksla penger.