Da Jørn følte seg et malariahakk bedre syklet vi rolig videre, alle fem. Vi forlot strandferien i Kande Beach og var med det tilbake i sykkelmodus. Desverre våknet vi opp til at bølgene slo over den fine sandstranda og regndråpene lå lett i lufta. Vi satte avgårde i motvinden. Det er trivelig å være flere på tur og brødrene viste seg å være to hyggelige typer. Det var en hel sykkelkolonne som noe snirklet seg bortover de Malawiske skoger nå. Vi ga oss ikke før dagens andre VM-kamp startet og etterpå var det Tyskland - Serbia. Da var vi kommet til Dwangwa og tok inn på Hassan Guesthouse. Til Andreas sin store forargelse ble det 1-0, Serbia. I det store KapptilKapp-veddemålet er nemlig Andreas sikker på at Tyskland går av med trofeet. Jørn går for spansk seier, mens Øyvind satser på at Brasil vinner hele greia. Hva tror du?

Mens vi stod og tok en kort pause...

...Kom plutselig disse karene springende forbi, visstnok fordi "there is something in the fields".

Vi gikk heller for Hassan Guesthouse ved siden av.

Etter en god natts søvn hos Hassan fortsatte vi sørover på veien vår mot hovedstaden. Denne VM-dagen var det Nederland som skulle i bresjen, men kampen gikk midt på dagen. To av fem syklister fikk spesielt lange ører hver gang vi passerte gjennom en landsby med radioer på afrika-volum, maks.

Vi sykla forsiktig inn i landsbyen...

...Og spiste overraskende nok bønner og ris til lunsj.

Til kvelden var det som vanlig et helt prosjekt å få bestilt mat...

...Men vi fikk i det minste vaska hendene.

På'n igjen.

På søndag ettermiddag ankom vi landsbyen Mvera. Med flere restauranter og en People's, Malawis egen supermarkedkjede som slett ikke er så aller verst, ventet vi å finne et ok gjestehus for natta. Vi fant kun ett: Reference Point Rest house, Bottlestore & Bar. De hadde fem rom ledige for oss, men ved nærmere øyesyn viste det seg at de ikke var utstyrt med senger eller noe som lignet. Uten å virke for kravstore påpekte vi dette til sjefen, og han svarte at vi var velkomne til å bære inn våre egne senger dersom vi hadde det. Siden vi dessverre ikke har med oss senger ble det litt vanskelig. Vi spurte derfor om det var et annet sted å overnatte, men da lovte eieren å skaffe senger på timen. I mellomtiden gikk vi for å spise litt bønner, ris og egg. Det ble litt av en opplevelse det også, for det stod godt over 40 barn utenfor og klådde på syklene, ropte "mzungu, mzungu, mzungu" og sang og hoia. En av de prøvde å åpne sykkelveskene, men vi så det heldigvis i tide. For å gjøre middagen komplett kom det naturligvis en svært full og pratsom fyr som ikke tok hintet om at vi ville spise i fred. Han hadde en original teori om hvorfor Malawi var så fattig, han mente at "our ancestors were lazy and behaved like animals". Hvordan Malawi skulle utvikle seg videre var han imidlertid usikker på, men et eller annet relatert til økonomi ville nok hjelpe mente han.

I Mvera har EU på snedig vis klart å kombinere militæret med et bibliotek og et hostell for jenter.

Vi begynner å bli litt lei av alt kaoset...

Da vi kom tilbake etter to timer var det fortsatt ingen senger i sikte. Ikke det vi hadde håpet på siden horden av barn og den fulle bilmekanikeren fulgte oss hakk i hel og vi var lystne på å komme oss innendørs for å få slappa av litt. Etter enda ei runde med surr fikk vi beskjed om at det var noen rom med senger i nabobygget og vi slengte oss inn så fort vi kunne. Nederlenderne inspiserte standarden og fant ut at et telt i bakgården lå mer for dem. Med sterk motvind de siste dagene og litt motbakker på toppen var vi så slitne denne kvelden at det ble rett i sengs. Vi tok oss ikke en gang tid til Brasil-Elfenbenkysten, avsparksfløyta hørte vi fra loppekassa siden volumet i puben ved siden av holdt samme nivå som under en fullstappa rockekonsert. Neste morgen fortsatte vi mot Lilongwe der vi blant annet skal besøke en skole støttet av UNICEF.

Vi spiste egg og noe som lignet på suppe til frokost...

...Og sykla mot Lilongwe gjennom flott landskap.