Etter å ha blitt grundig advart mot å sykle sørover i Moyale fikk vi også i dag en flott oppmuntring i form av "Are you going to Marsabit with this cycle? There are bad people south of here. They will rob you and slaughter you!". Men etter en god natts søvn og overraskende gode pannekaker i den lille landsbyen Selolo var vi ved godt mot og sykla på. Etter gårdsdagens slit i gjørma hadde det meste heldigvis tørka i løpet av natta slik at de første 30 km gikk unna med en gjennomsnittsfart på over 12 km/t.

Vi har mista tellinga over hvor mange ulike påkjørte dyr vi har sett i løpet av turen...

Siste landsby før ødemarka.

Til lunsjtider kom vi til en liten landsby og spurte hva de hadde i den lokale restauranten. "We have everything you want! Rice, beans and rice mixed with beans". Siden vi ikke klarte å bestemme oss valgte vi å prøve den andre restauranten i landsbyen, og der ble det chapati med saueinvoller, perfekt kost for sultne syklister. Vi kan ikke si det smakte godt, men etter å ha skylt det ned med et par Cola var vi klare til å fortsette. Siden vi har kommet oss ned fra høylandet i Etiopia har det blitt gradvis varmere og i godt over 40 grader svetta vi oss av gårde på gradvis dårligere vei. Etter hvert ble det slutt på sandveien og vi kom over i noe som ligna mer på ei steinrøys enn en grusvei. Vi humpa oss bortover vulkansteiner i varmen og kasta oss av veien når lastebiler kom kjørende forbi i en sinnsyk fart over et underlag som er lite egna for mer enn 30 km/t. Etter 77 km var vi totalt utkjørt og valgte å ta kvelden ved ei teleantenne siden det kan være både løver og banditter i området. Teltet ble slått opp og primusen tent på. Vi hadde fylt opp flaska med det vi fikk beskjed om var bensin i Etiopia, men de må ha tatt feil på bensinstasjonen for det viste seg å være diesel av den utvanna typen. Men selv om det ble dårlig futt på primusen fikk vi omsider kokt opp vann og spist en grei middag. Etter å ha sett flere gigantiske insekter som ligna på en krysning mellom tarantell og skorpion kravle rundt på bakken pakka vi oss inn i teltet så fort som mulig, for så mye insekter som denne kvelden har vi sjeldent sett før. Siden området vi sov i for det meste består av lavastein og Øyvind og Jørn har punktert liggeunderlag ble det ei hard natt. Men det skal jo være så bra for ryggen å sove på hardt underlag så nå blir i alle fall ikke det noe problem fremover.

Sandvei med vaskebrett var faktisk god standard i forhold til det som venta oss...

Like før insektsinvasjonen begynte.

Vi sov ikke som steiner, men på steiner.

Litt vann og sol hjelper alltid på!

Vi sov ved denne telestasjonen for å unngå besøk av løver og banditter.

Vi hadde satt alarmen til 05:30 i håp om å sykle 98 km til Marsabit, men på grunn av elendig søvn utsatte vi en times tid. Selv om vi kom oss tidlig av gårde etter å ha kokt opp noe havregrøt skjønte vi raskt at vi ikke kom til å rekke Marsabit denne dagen. Å kalle det vi sykla på en vei blir å overdrive, det så mer ut som en sti som hadde blitt til etter at nok trailere hadde kjørt der. Vi krongla oss bortover steinrøysa i varmen, stive i både nakken og resten av kroppen siden vi konstant måtte kjempe for å holde balansen på våre fullasta sykler. Selv om det var øde var naturen flott, men vi fikk ikke med oss noe særlig siden vi måtte holde blikket nedover for å konsentrere oss om steinene.

Særlig verre underlag er det vanskelig å komme over.

Det ble en del punkteringer på denne etappa.

Vi ble godt kjent med kamelfluene i området. Disse fluene er ekstremt raske, ser ut til å tåle det meste og biter hardt. Vi hadde godt over 20 stk. på ryggen mens vi sykla og det var ikke digg...

Vi koste oss med å sitte og slå steiner mot hverandre siden det var mye mer interessant enn å stirre ned i steinrøysa i timesvis.

Etter 50 km, gjennomsnittsfart på 6 km/t og time på time med sykling var vi helt ferdige og satte stopp for dagen i den lille landsbyen Bubisa. Vi var såpass kjørt at Andreas skrev følgende i dagboka uten å merke at det var feil før han leste det et par dager etter: "Var nook flier some seer lit ut some krater some var heist jævlege i dagga. Sjukt rake og slur du die fly die berre vidare." og "Eg drakk 5 burs på rapine og åt nook ris og chapatti. Greit nook det, better enn injera.". Vi var altså ikke bare slitne i beina, men også i hodet. Optimister som vi er spurte vi om de hadde pizza, men fikk til svar at "These blacks don't want to use the pizza. You know they live the nomadic life", så det var det bare å droppe. Vi håpte at veien ville bli bedre neste dag, men da vi fikk beskjeden "The road is rough and hilly. From here to Marsabit you are just going up and up and up!" skjønte vi at de resterende 48 km til Marsabit kom til å bli minst like slitsomme. Og slitsomt ble det for vi tråkka og tråkka på i motvind og etter hvert oppoverbakker. Når vi kom inn i Marsabit National Park skifta veien til grus og vaskebrett, noe bedre å sykle på, men fortsatt gikk det ikke raskere enn 8 km/t. Etter å ha punktert i en oppoverbakke stoppa noen turister fra Sør-Afrika. De mente at det kun var 5-6 km igjen til Marsabit og at det ville gå lett. Det viste seg å være 20 km i god oppoverbakke... Vel fremme i den lille byen Marsabit slengte vi oss inn på JeyJey Center og lessa innpå med mat og brus, tørste, sultne og slitne som sjeldent før.

Vi har spist mye kjeks og tunfisk på boks de siste dagene.I Marsabit ble det både vaskebrett...

...Og motbakker.

Det er mye flott å se på i Kenya.På JeyJey Centre unna vi oss luksus med lysekrone på badet...

...Og Farris i springen.

Øyvind fikk dessverre ikke tjent seg noen ekstra penger i dag.