2. september sykla vi over grensa til Finland.

Vi er i Finland. Et land vi tenkte å bare rulle gjennom på flate veier. 100 meter over grensa møtte vi imidlerid en monsterbakke vi ikke har sett maken til siden oppstigningen i Nordkapptunnelen. Etter den bakken kom enda en bakke, og enda en... 15 mil inn i landet har det jevna seg ut litt mer, men ryktene om at Finland er et slags Danmark i øst kan vi bestemt avkrefte.

Neste morgen våkna vi til strålende sol!

Jørn og Øyvind gjør seg klare til å bli tatt bilde av.

Vi har i løpet av 10 dager spist opp nesten 9 kilo Eat Natural som vi fikk sponsa. Dette er bra saker og har redda oss flere ganger fra matnød!

Helt flatt er det ikke i Finland.

Andreas tar en liten pause.

En annen ting vi har hørt om Finland er at innbyggerne skal være så glad i øl og slikt. Vi hadde den stereotypiske finnen i bakhodet: langt hår, kamoflasjebukse, trailercaps og krafitg påseilet. Vi gledet oss til å møte dette flotte folket.

Det tok en stund. Omtrent 4 mil inn i landet, på en veikro i Gaamanen, kom vårt første virkelige møte med representanter for det finske folk. Da vi stod og tøyde, både kroppen og appetitten, kom tre velvoksne fiskere tuslende opp fra det lille vannet bak kroa. Kanakkas som de var hadde de ikke fått noe fisk og nå kom de stompende oppover for å hive i seg et par Lappi Kulta til. Anført av "captain", om man skal tro skrifta på trailercapsen, snublet de alle mann i den samme dørterskelen da de entret kroa på finsk vis. Vi satte oss ned et stykke unna fiskerbordet og så oss fornøyd omkring på de få andre besøkende. Flere hadde langt hår, mange hadde kamobukser og det var nærmest utelukkende fulle menn i lokalet. Vi bestilte maten vår og kort tid etterpå fikk vi et lass mat i fanget. Det er helt klart at de både drikker og spiser godt i dette landet.

Da vi satt og spiste trillet det inn et par andre syklister. Finner de og, men av en mer sporty karakter enn det vi hittil er vant til. De sykler rundt i Skandinavia og hadde kun 100 mil igjen da vi møtte dem. Det feiret de behørlig med opptil flere pils. Det blir visst en lang sjarmøretappe fram til målstreken i Helsinki for de to. Flere tips fikk vi også, noen bedre enn andre, men vi skal nok gå til anskaffelse av sykkellås med alarm og speil. Tro på prosjektet vårt hadde de ikke, men de smilte høflig likevel.

Øyvind, Jørn og de finske syklistene.Skiltproduksjon står for 17,6 % av Finlands BNP.

Vi hadde også turens første dag uten regndråper i Finland. Det føltes godt å seile bortover de finske skoger og vi nøt hver kilometer. Det er deilig å sykle i slikt vær. Vinden snur imidlertid fort her oppe og som et slag i fleisen jobbet plutselig sønnavinden hardt for å presse oss tilbake igjen. Vi vant og feiret med ferdigburgere i Inari. Et av disse ferdigmatproduktene som gjør Finland unikt i Skandinavia, skal vi tro syklistene i Gaamanen. Vi ble ikke skuffet og høvla nedpå. En fin dag med mange finske inntrykk og 73 km på sykkelcomputeren ble toppet med en liten pils og sjokoladepudding til dessert.

Shopping i Inari. Ingen skal være i tvil over hva slags tur vi er på.

Finsk ferdigmat.

Jørn er fornøyd!

Teltplassen var ikke av det stygge slaget.

Dagens høydepunkt: Den store, skjeggete finnen i Gamanen med kamobukse og Zyrtec-cap.