Vi har kommet oss til Savonlinna, en liten by bare 13 mil fra russergrensa. Vi har imidlertid ikke visum til Russland enda. Ikke en gang passene våre. De har nemlig Andreas levert på ambassaden i Oslo i håp om at diplomatene godkjenner det tredje söknadsforsöket vårt. Nå skal dere höre: Da vi i april kontaktet ambassaden visste selv ikke diplomatene hva slags visum vi trengte. Det de visste var at vi iallefall måtte ha en omfattende invitasjon. Vi kontaktet derfor den russiske sykkelføderasjonen som i samarbeid med den russiske olympiske komite sendte oss en invitasjon til et forretningsvisum. En slik invitasjon må trolig igjennom et voldsomt byråkrati, for det varte og rakk för invitasjonen var oss i hende. Förste sökand ble til tross mye arbeid avslått på ambassaden da våre papirer ikke var i overensstemmelse med invitasjonen. Neste forsök gjorde vi et par dager senere med nye söknadspapirer. Vi fikk, i likhet med de fire andre foran oss i köen, avslag også denne gang. Vi kontaktet så UNICEF i Russland, og de gjorde sitt beste for å skaffe oss invitasjonen som ambassaden krevde, men uten hell. Det ble etterhvert tydelig at et tremånedersvisum var utenfor rekkevidde, og vi har derfor blitt nödt til å nöye oss med et vanlig turistvisum. For vår del innebärer dette en endring av ruta. Öst-Europa ligger nå foran oss.