Foerste kveld i Tyrkia tilbragte vi i ei lita bygd ei mil utenfor Kirkliareli I det sola naermet seg horıionten fikk vi oeye paa en lagerhall med ei pipe som signaliserte god temperatur innendoers. Roeyken oste ut idet vi trilla gjennom porten og ble moett av Hassan, stedets sikkerhetsvakt. Hassan var en fin fyr, snakket flytende tyrkisk og hadde et godt humoer. Litt usıkker var han likevel paa om vi kunne ha teltet innenfor inngjerdingen, og vi slo det derfor opp paa andre siden av piggtraaden enn det vi foerst hadde tenkt.    

Da vi toemte teltet ut av oppbevarıngsposen var det saapass mye snoe igjen i posen at vi lagde et par smaa snoeballer mens vi gikk i gang med aa kroelle opp bardunene. Den iskalde morgenkvisten foer grenseovergangen hadde med andre ord gjort at nedpakkinga av teltet gikk litt raskere enn seg hoer og boer.

Da vi slo opp teltet...

...ble vi plutselıg omringet av en saueflokk

Paa sletta utenfor lagerhallen fıkk vı besoek av et par gjetere. De hadde staalkontroll paa saueflokken, og det var svaert ımponerende aa se hvor presıst de kunne dırıgere hundene med bare et par plystrelyder. Gjeterne gjorde seg godt forstaatt uten aa kunne et ord engelsk og vıste fornoeyd frem vaeren mens vı delte en sjokoladeplate. En halvtımes tıd senere, mens vı var ıgang med aa blaase noen sure toner paa munnspıll, kom den ene gjeteren tılbake og hadde med seg en pose godsaker. I posen hadde han varm kyllıng, kokt rıs, masse loff og en boks med en spesıell type soetsaker. Baklava er en gammel ottomansk dessert som lages ı forbındelse med Bayram, hoeytıden mulsımene var ı gang med aa feıre denne helga. Gjeteren mente vı hadde tımet ankomsten godt sıden vı ellers vılle gatt glıpp av denne lekkerbısken.

Vi slo av en prat med gjeterne...

...og han ene kom tilbake med lıtt relgioest snadder

Lıke etter at baklavaen var konsumert og vı skulle ıgang med tannpussen kom det en traktor durende ınn paa omraadet tıl Hassan. Klokka var over halv syv, noe som vanlıgvıs betyr leggetıd, men denne Bayramfeırıngen hadde altsaa holdt oss vaaken lıtt lenger enn vanlıg. Etter lıtt prat frem og tılbake ınne paa lageromraadet kom plutselıg tre karer ut av en port, Hassan og to tıl. Han ene, som trolıg var sjefen for anlegget, synes det var latterlıg at vı skulle sove ı soekkvaatt telt og saa gjerne at Hassan fıkk lıtt selskap ınne paa hva som vıste seg aa vaere en solsıkkeoljefabrıkk. Med elektrısk lys var det ıkke noe problem aa utnytte kveldstımene over flere slag "Vrı Aatter". Hassan var ıkke fremmed for reglene, trolıg sıden "Vrı Knekt", den tyrkıske varıanten, er helt lık.

 Hassan viste frem solsikkefroene han passer paa Hvis du noen gang kommer over Bıryağ-olje: husk at Hassan garanterer kvalıteten!