Det er fınt aa se at lodd fortsatt er ı bruk (om enn suplementert med kalkulator)

Klatringa fra sjøen og opp mot grensefjellene i Strandzha begynte sør for Burgas. Vi fikk flere tips om at gamle Sozopol ved Svartehavskysten skulle være flott, men da var vi allerede godt oppi bakkene inne i landet. Med et godt driv mot Tyrkia passerte vi flere hyggelige landsbyer der vi knaska i oss frukt og gulrøtter mens ivrige bulgarere vinket oss avgårde. En var til og med så ivrig at han sprang inn i garasjen og fant fram sykkelen før han kom etter oss i superfart. Aluminiumssykkelen hans med v-bremser og spesialbygd bagasjebrett gjorde sammen med gjennomtrente bulgarske fjellår at vi ble regelrett forbisyklet. Det triumferte han stolt over ved landsbygrensa, bortenfor den ville han ikke bevege seg.

Alt er mye mer behagelig i god temperatur

Oeryvınd og en racersyklıst fra den bulgarske fjellheımen

Ikke så langt fra grensebyen Malko Tarnovo kasta vi inn handduken og sattte opp teltet. Det gjorde vi på en liten sidevei like ved en enda mindre gård. Den virket først forlatt, men det viste seg at den var bebodd av en grisebonde. Grensepoliti var han også, det stod det hvert fall på jakka han hadde på seg da han kom bortom for å sjekke oss ut. "No problem!" "Cigarettes?" var det eneste han kunne av engelsk. Han praktiserte ideen om frittgående dyr til det ytterste. Vi liker at kyr og griser får traske fritt rundt istedet for å stå stabla inne i trange båser hele livet, men hundene som herjet fritt i området forstyrret skjønnhetssøvnen vår mer enn et par ganger i løpet av natta.

Denne karen måtte bortpå og teste ut hvordan teltet smakte

Det relativt varme været som til tider har gjort at t-skjorte har blitt det foretrukne plagget har vi etter hvert blitt vant med. Riktignok ull-t-skjorte, men like fullt en skjorte formet som en T. Temperaturen som viste seg utover kvelden kom derfor litt overraskende på oss og denne natten ble kanskje den kaldeste vi har hatt så langt. Med trøtte tryner trillet vi ut av grisebingen dagen etter klare for å krysse over til et nytt land. 

Det var kaldt paa morgenkvisten...

...men man faar fort varmen naar det gaar oppover