På onsdag satte vi kursen mot Istanbul og begynte etappen med 10,7 mil til Ravda, ikke så langt nord for Burgas. Været var godt og formen ditto så det passet bra at vi etter hvert fant et riktig så fint sted for kvelden.

Oevind og Florint

Det var litt mer bebygd langs veien enn vi trodde så vi svingte inn mot en campingplass da kvelden røyna på. Men det er visst ikke turistsesong i Bulgaria akkurat nå, selv om det er aldri så hyggelig her for tiden. Florint, vintervakta på en liten campingplass ved sjøen visste derfor ikke helt hva han skulle gjøre da vi kom trampende inn på stranda hans. Etter et par telefonsamtaler og grundig betenkning gikk han til slutt med på at vi fikk sove en natt på den vinterstengte plassen. Telt var imidlertid uaktuelt, det var det for kaldt til mente mannen, vi måtte sove inne i en av strandbuene. Ok for oss, ingenting å si på verken beliggenhet eller pris.

Utover natta la vi merke til at bua vi bodde i ikke var bygd for nattemperaturen vi nå var ute for. Det ble full bekledning på oss begge i det uisolerte bygget. Godt var det da at Florint vartet opp med varmende bulgarsk te. En drikk som tydeligvis behøvde sirlig presisjon i lagingen. En og én skje med varmt vann ble varsomt vippet over i koppene våre sammen med litt lokalt dyrket te, før brygget ble blandet av Florints presise sirkelbevegelser. Det smakte bra. Etterpå fikk vi to skjell og en ravklump hver i avskjedsgave før vi fortsatte sørover mot den tyrkiske grensa.

Neste morgen var det bare aa lempe ut syklene... ...til nok en straalende soloppgang