Den 21. juli krysset vi sykkelturens siste grense, og var med det endelig i Sør-Afrika. I løpet av det siste året har vi fylt opp sidene i passene våre med stempler, visum, frimerker, og noen håndskrevne arabiske notater fra grensa til Egypt. Noen land har vært mer vemodig å forlate enn andre, men til tross for mange gode opplevelser har det likevel alltid føltes godt å stemple seg ett land nærmere målet, Afrikas sørligste punkt, Kapp Agulhas.

Det viktige med en så lang sykkeltur som det vi har lagt ut på er såklart turen i seg selv, og ikke målet. Det er likevel ikke til å komme utenom at målet også er viktig, og jo nærmere vi kommer jo mer klør vi visst i beina etter å komme oss dit. Fra Livingstone til Kimberly har vi derfor holdt god fart på flate veier, og gjort unna 1746 kilometer på 12 dager. Farten gjorde imidlertid ikke at vi gikk glipp av Stella, som vi vil påstå er et av Sør-Afrikas mest lokale lokalsamfunn. Her svelget vi unna et par Hawaii-burgers, med massevis av rosa "Tamatie Saas", mens vi storøyde kunne iaktta livet rundt kafeen. Med ungdommer som utseendemessig kunne sklidd rett inn på filmsettet i "Children of the Corn", og voksne som kunne gjort selv Rednex forlegen hva angår harry, kunne vi ikke annet enn klø oss i hodet og beskue landsbylivet hvor erketypiske boere og fargede afrikanere suste rundt i diverse pickuper.

På vei inn i Mafikeng.

Her tilbrakte vi første natt i Sør-Afrika.

Stella var et spesielt sted...

De har visst Nord-Kapp i Sør-Afrika også.

Det er mange som lurer på hva vi driver med.

Ikke alle har like høy levestandard i Sør-Afrika.

Nordlige Sør-Afrika, med sine dyrkede jorder og tilsynelatende endeløse sletter, er et flott sted å være på sykkeltur. Når sola stiger opp over horisonten laster vi opp syklene, og med vinden i ryggen seiler vi videre. Forleden morgenkvist fikk vi følge av tre antiloper langs veien. Noen timer, og ny dagsrekord på 210 kilometer senere, tråkket vi inn i diamantbyen Kimberly i lys av en fantastisk solnedgang.

Her var det flatt...

...Her var det flatt...

...Her gravde de etter gull.

Ikke langt igjen!

Vi møtte denne hyggelige familien ved Kande Beach, Malawi og traff på de på nytt før Kimberley.

På vei mot Kimberley etter 200 km.

En hyggelig fyr ved hostellet ble imponert over turen vår og ga oss ei flaske vin!

Vi var de eneste gjestene.