Vi har nå vært i Savonlinna-området i ni dager. Det er et flott område og vi har kost oss, men samtidig klør det i beina og vi begynner å bli rastløse til å komme oss avgårde. Det skal bli deilig å få passene våre og kunne sykle inn i Russland den 1. oktober. Da starter på mange måter sykkelturen for alvor. I mellomtiden kommer en liten oppdatering.

De siste dagene har vi sløvet rundt i Savonlinnas utkantstrøk. Gjestfriheten i byen ble rett og slett for mye. Været har imidlertid vært med oss og vi har hatt noen fine dager.

Finsk gjestfrihet

Vi syklet ut til Rauhalinna fredags ettermiddag. Siden himmelen var blå og vi hadde hørt rykter om en lørdag med 20 °C bestemte vi oss for å sove under åpen himmel. På en liten brygge  under en klar stjernehimmel og over Saimen sov vi som steiner. Desverre var det langt fra tropenatt og vi ble vekt av isende regn på morgenkvisten. Vi karret oss opp til Rauhalinna og sov de siste timene før det ble lyst under tak, på dørstokken til Fredspalasset.

Såpeproblemet vårt løste seg da Sointu introduserte oss for "Sea to Summit". Skal man tro pakningsvedlegget kan denne supersåpa brukes som både dusjsåpe, shampo, oppvasksåpe og vaskemiddel. Alt pakket sammen i form av bittesmå ark. Glimrende. Anmeldelse kommer.

Sointu tipset avisa Itä-Savo som lurte på hva vi dreiv med

Første, andre og tredje side ville de ha oss på

Høydepunktet: Da Øyvind var inne på dagligvarebutikken Prisma spurte han en hyggelig butikkansatt om denne supersåpa Sointu anbefalte. Hun spurte tilbake om han var dansk, det var nemlig hun. Han måtte som sant var svare: "nei, norsk". Reaksjonen hennes var like voldsom som overraskende: "Ja, se der! Verden er jammen ikke stor!" Det er tydeligvis ikke hver dag en nordmann og en danske møtes i Finland...