Etter mange dager med fint vær var plutselig den finske høsten over oss. Vi våkna opp til fryste vannflasker og en iskald oppvask fra kvelden før som Jørn hadde insistert på å utsette. Den iskalde temperaturen stoppet ikke oss, men ga oss en vekker på hva som venter oss framover. Det kan bli en kald, rød oktober i Russland. 

Iskaldt

Jørn, frossen oppvask og oppvaskmose

Vi planla en innelunsj i Rautavaara, en firetimers lunsj viste det seg å bli. Delvis pga. en hyggelig finne som var svært begeistret for sykkelturen vår. Mika som han het hadde jobbet en stund på en russisk tråler med base i Sør-Afrika og ble nærmest sentimental da vi fortalte at nettopp dette landet var vårt mål. Hans sedvanlige drikkekamerat, en eldre herremann med skipperlue, alpinhansker og Don Juan-bart, ble raskt skyvd tilside for å vie oss så mye oppmerksomhet som mulig. Karakterisk i sin Audi-caps, fillete skjegg og bukseseler fyrte han opp omtrent en rullings i kvarteret med den svære peislighteren han hadde festet i bukselinningen. Lighteren kunne han stolt fortelle at var en gave fra Rautavaaras befolkning da han flyttet til stedet for et par år siden. Det var synd å forlate han, men vi har fortsatt en del sykling å gjøre unna.

Øyvind og Mika i hyggelig passiar

Neste dag skulle vise seg å bli en rekorddag. Nesten 11 mil fortalte sykkelcomputeren vår at vi hadde gjort unna. Kaavi, Rikkavesi og Outokompu ble passert med tunnelsyn. Til og med dårlige grusveier stoppet ikke oss. Vi fikk også kontakt med Janne, en fyr Jørn kom i prat med over en rundstykkehandel på Sjøsanden Kolonial i sommer. Andreas skal sende passene våre, forhåpentligvis med russervisum, til adressen hans i Savonlinna. Kanskje har han også tid til å vise oss rundt i byen. Siden visum-invitasjonen vår til Russland ikke er gyldig før 1. oktober så vi har noen dager å slå i hjel ved grensa.

Øyvind krysser fingrene for at det er noen søte jenter i Outokompu

Sale!

Høydepunktet: Stående utenfor "Sale", denne finske dagligvarekjeden, skvatt vi til da det plutselig hang en skjeggete villmann ut av vinduet i 2. etg. Han likte visst nordmenn, eller syklister, eller kanskje begge deler. "Norjalainen! Norjalainen!" skrek han flere ganger mens han hyttet med knyttneven av begeistring. Vi nikket tilbake og syklet videre.