« Kvensommer | Main | Kulturlivet langs riksvei 78 »

Fra de finske fjell

Siden siste blogginnlegg har vi lagt bak oss omtrent 30 mil og mange fine opplevelser. Den største skuffelsen kom imidlertid da vi trillet inn i Kajaani i forigårs. Byen, som ifølge kartet vårt er i toppsjiktet av finske byer, hadde ikke produktet vi har vært på leting etter siden avreise: vanntette overtrekksvotter. Skuffet trampet vi oss ut av byen og inn i den finske villmark igjen.

Vi passerte 1000 km..Og feiret med en Eat Natural vi fant nederst i veska!

Neste dag ble vi vekt av en hakkespett. For en slitsom tilværelse den fuglen må ha. Og for en solid skalle! Etter en litt treg morgen kom vi oss ut på 870-en igjen. Der ble vi møtt av motbakker og solid motvind så det gikk litt tregt der og. En ny trøkk i trynet fikk vi da Vegförvaltningen advarte om vegarbeid de neste 5,5 km. Tjue meter seinere befant vi oss plutselig i et kaos av pukk og grovstein. Bilister vinket oss lykke til og vegarbeidere lo av oss da vi sleit oss gjennom det vanskeligstilte terrenget. Takk og lov for gode dekk og felger!


Etter fire mils slit var vi klare for lunsj da en kombinert kafé, bensinstasjon, kolonial og pub tittet fram fra de finske skoger et sted i ingenmannsland. Den runde kona, gubben med det rufsete kinnskjegget og sønnen i kamo-antrekk var tydelig ikke vant med turister. De måtte likevel pent taste inn to munkki (et finsk samleord for div. bolletyper), en pepsi og en Donald Duck-brus på kassa-apparatet fra 50-tallet. Lokalet var bissart innredet med papplater til vegginteriør, et interessant nasjonalromantisk maleri og masse hundeblader vi kunne bla i. Alle hundebladene omhandla den samme hundetypen, "Laika". Den samme hundetypen som gneldrer og bjeffer på oss fra hvert eneste hjem vi passerer på vår ferd. Finnene er helt over seg av begeistring for denne hunden.

Slik ser det offisielle saunasymbolet ut.

Familien Kontinjoki venter mye post..
...og er klar for vinteren.

Høydepunktet: En skikkelig hillbilly-finne som kom brasende inn på grusen foran kafeen vi akkurat forlot. Han slang seg ut av den enorme pickupen sin, og med sneipen i munn og kamo-capsen godt planta på skallen reiv han ut kasse på kasse med tomme pilsflasker. Finland er en del av Norden, men likevel svært så eksotisk.

PrintView Printer Friendly Version

EmailEmail Article to Friend

Reader Comments (1)

Postkassene er så store fordi postbudet trolig er bussjafør, han stopper ikke, bare åpner døra å slenger posten ut i fart. Ikke 80 kmt riktignok men treffsikker må han være.

11.3.2010 | Unregistered CommenterKnut

PostPost a New Comment

Enter your information below to add a new comment.

My response is on my own website »
Author Email (optional):
Author URL (optional):
Post:
 
Some HTML allowed: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>