Etter å ha spist en heller brun havregrøt forlot vi de splitter nye bensinpumpene og satte kursen sørøstover. Vinden hadde snudd til en kraftig sidevind og vi kunne se at de mektige Taurusfjellen nærmet seg. Da vi hadde syklet i en halvtimes tid kom det en kar syklende mot oss ı motsatt kjørebane. Han hadde ei lang brun skinnjakke, syklet uten hjelm og hadde ei stor vedsag på baggasjebrettet i tilegg til en rekke bæreposer. Området var temmelig øde og det var flere mil til nærmeste landsby, så vi stusset litt. Det var også flere mil til nærmeste tre i den retningen karen syklet.

Det viste seg at syklisten ikke var på leting etter ved, men i likhet med oss var han på langtur, om enn med et noe annet mål. Han hadde lagt ut fra Istanbul og med hajj i baade hode og bein hadde han syklet til Mekka og var nå på vei hjem igjen. Som troende muslim er man jo pålagt å foreta en pilgrimsreise dit minst én gang i løpet av livet så lenge det lar seg gjøre for økonomi og helse, og så lenge helsa duger gjør jo sykkelen sitt for at økonomien ikke trenger å være på topp. En særdeles god vri for å imøtekomme en av Islams fem søyler.

Pilgrimen hadde en ganske annen oppakning en det vi sykler med, men humøret var på topp. Etter å ha fått litt svensk snus under leppa viste han fornøyd frem en musikkspiller han hadde fått fatt i i Syria. Boksen var stroppet til styret og spilte musikk og bønnerop på full guffe fra et minnekort. Vi tipper denne anretningen er god å for å holde motet oppe i motbakker og på tunge dager. Vedsaga han hadde bakpå var et alternativ til primus og i stedenfor å sykle med henger hadde han poser på styret.

Etter å tatt farvel med syklisten varte det ikke mer en toppen et minutt før en politimann skrenset inn i veikanten og lurte på om vi var interessert i en kopp te. Vi hadde allerede drukket en høvelig mengde og takket derfor høflig nei. Vi syklet forbi ham og et par andre betjenter et par kilometer senere da de var igang med en fartskontroll. Vår fart ble også målt, men takket være sterk vind ble vi ikke vinket inn til siden.

Hver gang vi stopper blir det masse styr...

Utpå ettermiddagen hadde vi syklet opp til 1400 meter og etter en liten handlerunde på "Turk Market" var vi klare for Taurusfjellene. Overraskende nok bestod første etappe av en voksen nedoverbakke. Etter å trillet nedover 2 mil svingte vi inn på SS-Oil, som vi allerede hadde hatt god erfaring med på lille julaften, for å høre om et sted for natten. SS-Oil sviktet heller ikke denne gangen, og etter omelett til kvelds kunne vi krype til køys i to senger.

Kjøttet så ikke særlig ferskt ut, så det ble omelett.

I Tyrkia bruker de aviser i stedet for duker. Etter måltidet er det bare å kaste avisene og legge på nye, spesielt dersom Øyvind har spist der.

Like greit at Mattilsynet ikke kom på kontroll.Overnatting på bensinstasjon er hyggelig, men det blir en del venting.Vi holder et godt øye med syklene.

En sliten, men blid gjeng.Vårt hus for natten.

Det ble en tårevåt avskjed dagen etter.