






På onsdag dristet vi oss ut av trygge Bolu og satte avgårde mot ukjent terreng. Vi kom oss ikke avgårde før middag da vi måtte få tak i ei ny sykkelpumpe. Pumpa Geir H forærte oss dagen vi dro fra Oslo tok nemlig sitt siste drag da den prøvde å fylle forslangen til Andreas denne morgenen. Etter et tyrkisk kaos i og utenfor sykkelforretningen Velispet i Bolu sentrum kunne vi sykle videre med ei ny pumpe som fungerer sånn nogenlunde.
Ventetid utenfor Velispet.
Pumpetrøbbelet skulle imidlertid ikke bli det største problemet vårt denne dagen. Andreas,som har vært sjuk de siste dagene, viste seg å ikke være helt frisk enda. Vi humpa avgårde mot Ankara, men kom oss ikke lenger ut av Bolu enn tre mil. Da trengte Andreas en liten pause for å gjøre sitt fornødende. Men det skulle ikke bare bli han la igjen i tyrkergrøfta. Han trøkte også ut litt blod. Det er ingen god blanding så vi bestemte oss for å sykle tilbake til bensinstasjonen Best for å høre om de visste av en lege i området. Det gjorde de, og ikke bare det; Ali kunne gjerne kjøre oss dit. Så mens Jørn passet utstyret tok Andreas og Øyvind turen til det lokale legekontoret.
Bolu legekontor var litt glissent, men legen virket flink selv om han ikke kunne engelsk. Han gikk god for at medisinen vi hadde fått av Dr. Hasle før avreise passet bra å ta nå. I tillegg trøkte han en halvliter saltvann inn i årene på Andreas. Det var det, og Ali kunne kjøre oss hjem til Best igjen. Betaling ville ikke legen se noe til. Med fortsatt økende magesmerter og øde veier foran oss uten busstopp eller legekontor, bestemte Andreas seg for å ta bussen til Ankara. Etter mye om og men fant vi ut at bussen gikk fra en vegkro. Den befant seg ved en annen motorveg, bak et gjørmebad og et kloakkrør, 500 m bortenfor Best-stasjonen vår. Andreas busset avgårde kl ti på kvelden. Så mens Jørn og Øyvind fikk servert glass etter glass med te, en kebabrett og etter hvert en seng av bensingutta, kostet Andreas avgårde mot Ankara og en sykehusundersøkelse Bolu-legen hadde anbefalt. Gjestfriheten til Ali og de andre medlemmene av gutteklubben vi stumpet borti var fantastisk og noe vi absolutt kan skrive hjem om.
Heldigvis traff vi på en av Tyrkias beste stasjoner.
Tunnelen Andreas måtte gjennom for å komme til bussen.
I Tyrkia fyres det med nøtter.
Reader Comments (2)
Ja dette forstår jeg ingenting av. Hva i himmelens navn har dere brukt sykkelpumpa til? SYKKELpumpe! Man skulle altså tro at bruksområdet ligger i navnet. Og den var i alle fall IKKE ment til å blåse opp diverse kroppdeler. Eller "forslangen til Andreas" som dere så pent kaller det. Og på toppen av det hele har han fått en blodig diarè. Ikke rart pumpa tok kvelden. Hva driver dere med? Jeg forærte sykkelpumpa til en gjeng som jeg trodde var serløse syklister . IKKE TIL EN GJENG GRISEGUTTER SOM DRAR TIL SYDEN FOR Å DRIVE MED TVILSOMME KROPPSLIGE AKTIVITETER!
Helt enig! Denne turen begynner å ta en ubehagelig vending. Kan tenke meg dere koste dere med "Gjestfriheten til Ali og de andre medlemmene av gutteklubben vi stumpet borti ". Ja når du går med stumpen først inn på en avsidesliggende tyrkisk bensinstasjon så kan du regne med "gjestfrihet". Jeg kan vel dra den sluttning at du Øyvind har knekt den tyrkisk koden hva flørting angår, jeg referere til bilde der Øyvind og "Ali" veksler ymse blikk. Jeg er redd denne ekspedisjonen kan få et meget uheldig utfall om ikke det straks blir en total holdningsendring i gruppa. Om det fortsetter sånn så nytter det ikke å klage over ubehagelige sykkelseter å støle rumpeballer, den unskyldningen er det nok ingen som kjøper etter dette...