Andreas, en scooterguide og Øyvind

På tre dager har vi kommet oss 25 mil avgårde fra Sultan Ahmed og syklet gjennom et enormt industriområde. Fabrikker, regnvær og tungtrafikk gjør at dette nok ikke er den vakreste ruta man kan sykle i Tyrkia. Likevel møter vi masser av hyggelige folk som er svært entusiastiske og interessert i det vi driver med.

Lørdag ettermiddag møtte vi en slik gruppe entusiastiske tyrkere like vest for Mount Bolu. Vi spurte om et sted å sette opp teltet vårt og fikk i stedet et tilbud vi ikke kunne si nei til. På en parkeringsplass, inntil et lite bønnerom og mellom en søppelhaug og en veikro, stod det ei lita bu på nesten 4 kvm vi kunne få låne for natta. Bua hadde fire vegger og tak, men ikke gulv og hadde to panoramavinduer som gjorde at både utsikt og innsikt var upåklagelig

Vi rigga oss i stand. Dekket gjørma med sponplater og presenninger og rulla ut liggeunderlag og soveposer. Det ble tilslutt ganske koselig inne i bua vår da vi krøp til sengs i det klokka passerte 19.00. Dagen hadde jo vært lang og Andreas hadde fått kjenne at han nå er tilbake på sykkelen med to punkteringer på to dager. En gang ved en rørledningsfabrikk ved Gebze der vi fikk servert te mens lastebiler med gassrør til Syria dundra forbi, og en gang ved en politipost der vi fikk tips om hva som ligger foran oss av terreng. Det er visst en svær bakke.

Punktering 1

Punktering 2

På et vegpissoar med improvisert hjelmtrekk