Etter at utstyrslista ble lagt ut har vi faatt flere spoersmaal om utstyret vi bruker og hvordan det er aa vaere paa langtur. Det er over 80 dager siden vi startet fra Nordkapp, og hverdagen vaar er meget annerledes enn det vi er vant med. Siden slutten av august har hver dag hatt noe med sykling aa gjoere. Hviledager er intet unntak.

Som nevnt tidligere staar vi i disse dager opp foer soloppgang og sykler helt til det blir moerkt. Temperaturen ligger jevnt like over null grader og den siste uka har det vaert mye fuktighet i lufta. 

En kar lurte paa om ikke vi fryser, og jo det gjoer vi. Ingen av oss er vant til aa fryse noe saerlig saa det er god trening hvor man laerer seg selv aa kjenne. Vi fryser svaert sjelden mens vi sitter paa sykkelsetet, men fukt og svette  gjoer alle smaapausene kalde. Den kaldeste dagen syklet vi med bare en kort stopp for aa toeye litt og fylle opp vannflaskene. Denne dagen var heldigvis en dag utenom det vanlige. Bekledningsmessig kunne vi likevel ikke tenkt oss annet toey. Alt av ytterbekledning er i Gore-Tex; jakker og bukser av typen pro-shell. Dette skal vaere den optimale Gore-Tex typen for aktivitet i all slags vaer. Paa turen har det til tider regnet flere dager i strekk, men selv om vi har syklet hver av disse dagene har aldri regnet kommet igjennom ytterstoffet. Likevel klarer selv ikke den beste bekledning aa transportere all kroppens fuktighet ut naar det enten er store eller smaa vanndraaper i lufta. Av innerbekledning foretrekker vi ull, dette siden ull holder paa varmen selv naar det er fuktig. "Smarte" ullklaer har i tillegg fuktighetstransporterende egenskaper.

Teltet vaart rommer baade sykler og utstyr mens vi sover. En saapass romslig soveplass er en sikkerhetsprioritering vi er fornoeyd med. Med syklene laast i ytterteltet kan vi sove uten aa bekymre oss for om syklene vil vaere der neste morgen. Med alt utstyret i det groenne teltet er vi i tillegg ikke gode aa oppdage de gangene vi vil holde oss skjult. Den enorme fuktigheten i lufta og lav temperatur har imidlertid soerget for vannvittig kondens i teltet siden vi forlot Kiev. Dette resulterte i fuktige soveposer. Det er kjipt aa legge seg i en blaut sovepose selv om man har paa seg ull, og det er enda kjipere aa vaakne i tre-fire tiden av at man fryser. En fordel er imidlertid at man ikke har noe oenske om aa ligge aa dra seg, og man er ivrig paa aa komme i gang med syklinga. Kaldt vaer er i tillegg en motivasjonsfaktor for aa komme seg soerover.  

Mat betyr enormt mye for trivsel, og etter at vi startet paa sykkelturen har vi faatt en enorm appetitt. Vi regnet oss som storspiste foer vi begynte aa sykle, men de porsjonene vi naa klarer aa faa i oss er naermest skremmende. Det vil si de gangene vi har mulighet til aa spise saa mye vi oensker. Som regel kjoeper vi mat hver dag og har i tillegg et doegn med backup-mat i bagasjen. Likevel er det ikke alltid det er nok. Et annet aspekt forbundet med mattilgjengelighet er hvilke vaerer som er tilgjengelig. Vi merker stor forskjell paa hva vi klaerer aa prestere de dagene vi har spist riktig i forhold til de dagene vi ikke faar i oss riktig naering. For aa oppnaa et tilstrekkelig inntakt av naeringsrik mat har vi forlengst vaert noedt til aa omstille oss mentalt over hva slags mat vi er villige til aa putte i oss. I ny og ne gaar vi paa en diare-smell men da er det ikke annet aa gjoere enn aa drikke enda mer vann. Siste tilskudd til ekspedisjonsutstyret er en egge-koffert. Den forventer vi aa faa mye glede av i tiden fremover (naermest alle vi stoeter paa driver med ender, gjess eller hoener).

Sykkel: Thorns "Raven Tour" er bygd i en meget soild staallegering (japansk 4130 chromoly-steel). For touring-sykler foretrekkes ofte staal fremfor aluminium (som naermest har tatt over markedet i Europa og USA naar det gjelder andre sykkeltyper). Dette har aa gjoere med staalrammens "mykhet". Aluminium er stivere og absorberer derfor ikke stoet og belastninger paa samme maate som staal, noe som paa en fullastet sykkel kan oedelegge rammen (baade Cannondale og Koga Miyati lager imidlertid anerkjente touring-sykler i aluminium). Staal er i tillegg lettere aa sveise dersom ulykken rammer, noe som kan vaere en fordel spesielt i rurale omraader.

Rohloff-gir: De 14 girene er innebygd i en saakalt "speedhub". Avstanden mellom hvert gir er 13.6%, (ingen gir overlapper altsaa slik som er vanlig med girsystemer med tannhjul foran og bak) og det hoeyeste giret er derfor over fem ganger tyngre enn det laveste. Den stoerste fordelen med aa bruke Rohloff-gir er likevel at girsystemet naermest er vedlikeholdsfritt. Det eneste som trengs aa gjoeres er et oljeskift etter 500 mil, og til dette anbefales egne sett. For vaar del vil det si oljeskift i Istanbul. Etter dette skal man kunne troekke paa til man gaar av med pensjon. De foerste hundre milene lager imidlertid de laveste girene litt lyd, men dette blir man vant til ganske fort. Girsystemet er ogsaa 317 gram tyngre enn et Shimano XT-system (hele oppsettet), men for vaar del prioriterer vi alltid kvalitet over vekt. Saalangt er vi svaert fornoeyd med den prioriteringen.  

Dekk: Veistandarden har gjennom turen vaert svaert variert, og vi har syklet paa alt fra grov pukk til den fineste asfalt. Gjoerme og sand har vi ogsaa vaert borti. Foreloepig har Schwalbe Marathon Supreme vaert det perfekte valg. Dekket er som resten av Marathon-serien utrolig slitesterkt og ruller lett paa alt som kan kalles asfalt. Dekket fungerer ogsaa helt topp paa grus, men paa grov pukk eller gjoerme boer man nok benytte dekk med grovere moenster. Marathon Supreme er noe tyngre enn "vanlige" dekk, men har en normert  levetid paa over 15 000km. Paa grunn av denne kvaliteten har vi kun opplevd en eneste punktering siden start. I Kario planlegger vi aa bytte til Schwalbes Marathon XR dekk.

Sidevesker: Kunne ikke vaert mer fornoeyd. Hva mer kan vi si. Hmm. Jo, Orlieb-veskene holder seg saapass bra at vi var noedt til aa "roeffe" dem opp da vi forlot Finland. Veskene var rett og slett for fine saa vi har slengt paa litt teip og noen poser slik at utstyret ikke ser for dyrebart ut.

Henger: Vi drar paa mye utstyr, for mye vil mange mene (deriblant oss selv paa tunge dager). For aa faa alt dette utstyret med oss har Bob-Ibex'ene vist seg aa vaere et godt valg. Hengeren veier uten bagasje i overkant av fem kilo, men har demping bak, noe som er en fordel for transport av bla. egg og fotoutstyr.

Vi setter pris paa andre synspunkter og svarer gjerne paa andre spoersmaal saalangt vi evner. Turtips og triks mottaes med takk! 

Paa vinddager er det fint aa hoere paa lydboeker eller nyhetsoppdateringer

Selv det beste utstyret maa noen ganger toerkes

Paa hviledager gaar vi over utstyret

Eggkofferten- et redskap vi har blitt glad i