Vi våkna av at det blåste kraftig utenfor og håpte inderlig på medvind. Det var det heldigvis og fønvinden gjorde også at vi for første gang på lenge kunne starte dagen uten jakke eller genser. Vi tråkka på videre på den linjalrette veien, men etter 100 km begynte vi å se noen digre fjell i horisonten. Etter å ha sykla over 2000 km på flate veier var det faktisk ganske fint å se noen fjell. Og for et landskap det ble! Veien gikk nemlig ikke over fjellene, men gjennom et pass der en elv over tusenvis av år hadde gravd en svær kløft nedover. Det ble en av turens desidert flotteste etapper og vi kosa oss mens vi trilla nedover det utrolig landskapet med svære fjell rundt oss på alle kanter, og sola som varma i ryggen. Vi satte stopp i De Rust, en sjarmerende liten by med massevis av gjestehus og kunstbutikker. Her gikk vi en liten tur for å se oss om, spiste en hamburger hver, og gikk som vanlig tidlig til sengs.
På vei ut av Beaufort West.
Fjell i sikte!
På vei gjennom et av turens vakreste landskap.
Øyvind nyter livet i De Rust.
Neste morgen sykla vi ut av De Rust som badet i gyllen morgensol og vi kunne beskue de majestetiske fjellene som lå rundt. Vi trilla 36 km ned til Oudtshoorn hvor vi så tok en litt mindre vei, R328 mot Mossel Bay. Her møtte vi på store fjell og en del harde bakker, men det ble som i går en fantastisk naturopplevelse. Vel oppe på Robinsonspasset tok vi en lunsjstopp før vi susa nedover mot Mossel Bay. Det å se og lukte havet var deilig og vi merka virkelig at vi begynte å nærme oss Kapp Agulhas med stormskritt. Vel fremme i Mossel Bay tok vi inn på Santos Express, et gammelt tog som nå er gjort om til hotell. Her fikk vi både rimelige senger og god mat, og vi kunne tilfreds sitte og se utover havet og den vakre stranda vel vitende om at det sannsynligvis kun var to sykkeldager igjen.
Vi støtte heldigvis ikke på noen skilpadder her.
På vei mot Robinsonpasset.
Vi hadde fantastisk utsikt under lunsjpausa!
Kan ikke klage på utsikten.
Nest siste dag på sykkelsetet ble en av de lengre dagene. Det var nemlig 179 km som skulle sykles til Swellendam og det var mye opp og ned hele dagen. Men også i dag hadde vi et fantastisk landskap å titte på, og vi kan egentlig bare la bildene snakke for seg. Vi var ikke fremme i Swellendam før mørket hadde senka seg og trilla rett til første og beste hotell for å spørre etter billigere overnatting. Men manageren av Swellengrebel Hotel var såpass imponert over turen vår og det var såpass få turister i området at vi fikk et rom til superpris og kunne dermed tilbringe siste natt i turens beste senger! I morgen blir siste sykkeldag og det både gleder og gruer vi oss til. Vi kommer nok til å savne syklinga og ekspedisjonslivet, men samtidig blir det enormt deilig å komme frem på Kapp Agulhas!
På vei ut av Mossel Bay.
Det ble en fantastisk solnedgang!
