Etter en litt forsinka avreise, magen til Andreas slo seg nemlig vrang igjen, sykla vi ut av Lusaka på den zambiske landeveien. Vi merka fort at det var mindre øde sør-vest for Lusaka enn øst for byen. Det betød flere landsbyer for lunsj- og bruspauser, men det betød også flere folk.
Vi sykla ut av Lusaka...
...Over Kafue-elva...
...Og forbi noen kuer.
Tidligere har vi nevnt at det konsumeres en del alkohol på landsbygdene vi sykler gjennom. Dette til alle tider, alle dager og gjerne i store mengder. Når vi så befinner oss i en liten landsby med en brus i hånda og slapper av litt tar det ikke lang tid før landsbydrankerne kvikner til og trekkes mot oss som ved magnetisk kraft. Hva de vil er ikke alltid like greit å forstå. Kanskje er de ute etter litt eksotisk selskap og en prat med noen utenfra landsbyen. Etterpå vil de gjerne ha et minne, eksempelvis en t-skjorte, Leatherman, syklene våre, osv. Eller de kunne tenke seg en pils til, det er jo fortsatt tidlig på dagen. Vi har så langt ikke sponset noen med pilspenger, men om vi skulle ville det nok ikke blitt dyrt. Ofte serveres det ved at drankeren bringer sin egen avklippa kartong til baren, som bartenderen drar ned i ei bøtte og leverer tilbake til drankeren som mottar med et smil om munnen. Lukta er litt stram, men brygget går likefullt ned på høykant.
Vi begynner å bli lei av fylliker, men kan ikke gjøre annet enn å holde humøret oppe.
Er det noen som vet hva tropicals er?
Om vi må gjennom litt i overkant mye fylleprat i løpet av dagen, er barna i Zambia blant de triveligste på lenge. "How are you?" er en slager når vi sykler forbi, og de er svært så høflige når vi stopper, noe så og si alle edru zambiere er. Så langt har derfor Zambia vært et strålende sykkelland og noe vi absolutt kan anbefale for andre syklister. Etter fire sykkeldager kom vi til Livingstone. Byen er siste stoppested for våre nederlandske følgesvenner og vår siste virkelige ferie før Cape Town. Her skal vi besøke et løveprosjekt, slappe litt av og regelrett kose oss før vi triller over grensa til Zimbabwe neste uke.
Vi sov ei natt i denne hytta...
...Tilbrakte neste natt i teltet...
...Og siste natt måtte Jørn og Øyvind dele seng siden det ikke var noe annet ledig.
Selv om denne campingplassen hadde vært stengt i over 15 måneder hadde ingen tenkt på å ta ned skiltet ved veien så vi satt der alene...
...Men vi kjøpte pizza på SPAR og fikk i det minste spist maten i fred og ro.
Vi møtte en dansk syklist som skulle sykle fra Sør-Afrika til Etiopia.
Det var liberale fartsgrenser et par av stedene.
Jørn takker en kineser for den nye veien han driver og bygger.