Det er jul. Den høytiden feiret vi så godt vi kunne i Tyrkia, vi fant en stall og slo oss til ro i noe høy.
På lille julaften syklet vi ut av Ankara og kom oss 6 mil avgårde. Kvelden tok vi i andre etasje på en bensinstasjonkro, og både middagen lille julaften og julefrokosten ble fortært i første etasje. Hadde det ikke vært for at kroa var døgnåpen, loftet iskaldt og vi ikke fikk slått av lyset hadde aftenen vært glimrende. Kebaben var god og frokostomeletten ligeså.
Vi slo oss til ro i overetasjen på lille julaften.
Juleværet har vi vært heldige med. Skinnende sol og ålreite temperaturer passer godt sammen med det flotte landskapet på Anatolia-platået. Vi suste avgårde på Jesus fødselsdag til vi på ettermiddagen fant en plass for kvelden. Med utsikt over saltsjøen Tuz Gölü stod noen forlatte leirhus som inviterte oss inn til jul. Vi tenkte oss ikke om to ganger og rigga fjøset i stand med høy på gjørmegulvet og spagetti på primusen.
Mange virker svært så interessert i hva vi spiste på julaften. Her følger måltidet. Forrett: peanøtter og tørket frukt. Hovedrett: spagetti, egg og løk kokt på middels varme i 10 min. Og til dessert: Sütlak, denne tyrkiske vidunderretten. Etterpå ble det gaveseanse. Andreas fikk en penn, boka "Koranens ambassadør", en truse og en singlet. Jørn fikk en penn, boka "Profeten Muhammed" og en skriveblokk. Øyvind fikk en truse, en singlet og boka "Oppmålingen av verden". En vellyket julaften som ble avlsuttet med mer tørket frukt og litt kjeks før vi gikk til sengs i åttetiden. Vi skulle jo tross alt sykle videre tidlig neste dag.
Vi sanka sammen halm og greiner...
...og lagde oss et hyggelig rede for julekvelden.
Julemiddagen.