Vi ble lovt en stor bakke og det traff vi også på. Det var en lang og forholdsvis bratt bakke opp til fjellområdet som kjennetegner midten av landet. Stigningen var vi forberedt på. Det vi imidlertid ikke ble advart mot var været på toppen av bakken. For oppe på Mount Bolu 900 m.oh. begynte det å snø.
På vei opp fjellet skyet det til...
...og det begynte å snø
Først tråkka vi inn i en tjukk tåke som begrensa sikten kraftig. Så etter at en bil smelte inn i autovernet i motsatt kjørefelt bestemte vi oss for å stoppe innom en veikro vi såvidt kunne skimte 30 meter fra veikanten. Der fikk vi servert tyrkerlunsj av tre like tjukke tyrkiske menn som ikke hadde andre kunder, og derfor satt klistra til spenningen MacGyver kunne gi dem på formiddagen. Desverre for oss i tyrkisk-dubbet versjon. Det gjorde ikke så mye for det var nok å se på ut av vinduet. Plutselig lavet det ned og julestemninga steg kjapt i lokalet. Vi kom oss ut i vintermoroa og fortsatte mot Bolu. Etter et par km og et kjapt møte med tyrkisk TV (spol til 6:50) møtte BOB-slangen til Jørn plutselig på en av disse små ståltrådene vi etter hvert har dratt utfra dekkene våre elleve ganger siden Moldova. Det ble et kaldt slangeskift og da vi etterpå kom fram til Bolu bestemte vi oss for å ta en tidlig kveld på et trivelig gjestehus langs veien. Derfra kunne vi titte på at det tyrkiske vegvesenet mobiliserte og forhåpentligvis rydder opp litt snø til vi skal sette avgårde igjen.
Klesskift
Bisiklet karda
