Vi vinket adjø til hostellverten, som forøvrig også mente det er umulig å sykle over Bosporos, og heiv oss ut i Istanbultrafikken med kurs mot Bosporos. Spenningen var nok til å ta og føle på da vi nærmet oss Bosporos 1, den sørligste av de to broene som holder Europa og Asia sammen. Den er enorm og trafikken var tung denne torsdagsmorgenen. Vi trodde et øyeblikk at alt vi hadde hørt om at det skulle være så vanskelig å komme over uten bil bare var tull og tøys, for vi kom oss opp på rampa og tråkket kjapt bortover. Det var ikke før første hengebrotårn at en politimann med en meterlang batong i hånda stormet ut av vaktbua si og kom løpende mot oss. Han veiva mens han løp mot oss og signaliserte ganske kraftig at han hadde et ønske om at vi umiddelbart skulle stoppe syklene.
Broa som forbinder Europa med Asia
Vi stoppet og slo av en prat med den ivrige brovokteren. Han kunne ikke flytende engelsk, men forstod hva vi dreiv med og at vi hadde et stort ønske om å krysse stredet hans på sykkel. Han grubla litt på det og tok en telefon. Fem minutter etterpå stod det det en politibil bak oss og veivet oss videre, vi fikk politieskorte. Vokteren fikk et kjapt takk og vi syklet blått over.
Vi hadde håpt at politiet som voktet Bosporos 1 skulle like prosjektet vårt og forstå hvor mye vi ønsket å sykle over. Likevel gikk det overraskende fint og at vi skulle få politieskorte var langt over hva vi forventet av service fra Istanbuls trafikkpoliti. Nok en gang viser tyrkerne at det er ikke et problem som ikke kan løses.
Det er en del trafikk på vei ut av Istanbul...
...men til slutt fant vi sykkelstien langs havet
Andreas foran Bosporos