Den 5. november var vi tilbake på sykkelen og satte kursen sørover. Vi hadde opprinnelig planlagt å sykle til Odessa og følge svartehavskysten ned til Istanbul, men etter noen lokale råd bestemte vi oss for å legge ruta til Chisinau, Moldova istedet. En av årsakene bak dette veivalget skyldes Transnistria, en kvasistat vi ble anbefalt å sykle rundt. Mer om Transnistria kommer.
Det tok en stund å sykle ut av Kiev. Skiltinga er ikke all verdens, men det er til gjengjeld trafikken. Det ble derfor ikke mer enn 6,2 mil før vi måtte ta kvelden. Småforkjøla i et land rimelig opptatt av svineinfluensa måtte vi kvele noen hoster da vi spurte oss rundt i en landsby etter et sted å sette opp teltet vårt. Vi møtte til slutt på Vadim og hunden hans Bill Clinton. De sa vi bare måtte sette opp teltet i hagen deres, innenfor et beskyttende gjerde.
Bill Clinton og Vadim
De inviterte oss også inn på borscht, te, sala, hvitløk, vodka og sprittomater. En pakke vi etter hvert er blitt ganske vant med. Borscht har vi fått servert i mange forskjellige varianter gjennom både Russland og Ukraina, te også. Sala og hvitløk er imidlertid en ukrainsk spesialitet. Sala er i bunn og grunn reint fett og spises stykke for stykke, avbrutt av ett og annet hvitløksfedd. En matrett vi aldri ville funnet på å komponere selv.
Vi fant det uhoeflig aa pusse tennene i hagen til Vadim og tok det istedet langs veien
Sashlik - for tiden en populær rett
Et kafebesøk rakk vi også. Langs M-05 fant vi en kafe i vår prisklasse. Verten vinket oss inn da hun stod og stekte sashlik og det kunne vi ikke takke nei til. Det er morsomt å se hvordan maten forandrer seg underveis. Borschten skifter farge, har blitt litt mer krydrete i det siste og byttet navn til salik, i tillegg dukker en matrett som sashlik plutselig opp. Med munnbindet på brystet bøy hun fram disse grillspydene og serverte de med potetmos og te. Håndvask leker de ikke med. Vi måtte pent vaske hendene i vaske-anretningen, demonstrert ved Jørn på bildet under.
