De siste par mila opp til grensa ble unnagjort i hu og hast. Vi gledet oss nemlig til Tyrkia. Og etter å ha betalt $20 i visumpenger kunne vi trille over i den store republikken. Grensepasseringa gikk knirkefritt, mannen i passbua ble nemlig så begeistra over at vi kom fra Norge at han glemte helt å sjekke begge passene. Mehmet het han, var egentlig mattelærer og ville absolutt ha MSN-adressen til Jørn. Over i det nye landet oppdaget vi til vår store glede at veiene var i tipp topp stand. De var også lagt mer i nedoverbakke enn i Bulgaria.
Grensepasserimga gikk smertefritt... 
...og det var bare aa legge i vei mot Istanbul
Lunsjen tok vi Kirklareli. Dønerkebab så klart. En rett vi har konsumert en rekke ganger etterpå. Mange butikker og spisesteder holdte stengt så vi måtte karre til oss det vi kunne av mat der det fantes. Det viste seg nemlig at vi tråkket rett inn i en muslimsk høytid da vi passerte fjellovergangen. Bayram kaller de høyttiden som skulle vise seg å vare helt til den 30. november. Det er en høytid for både religiøse og ikke-religiøse lærte vi. For de religiøse står ofring av en ku eller lignende dyr sentralt. Mye av dyret spiser man sammen med familien mens man deler resten med noen som trenger det. Og selv om Bayramen gjorde det litt vanskeligere for oss fikk vi til gjengjeld smake litt på høytidens gode retter. Mer om det i neste blogg!
Foerste stopp i Tyrkia
