Tåka er blitt vår følgesvenn. Det har vært rimelig grått og kaldt siden vi forlot Smolensk for tre uker siden. Dette er nok ikke tidspunktet å besøke Ukraina på, men vi slipper hvert fall å bli sinket av turistbusser og bobiler.
Vi er ganske kjoert paa morgenen...
...men det er ingen soete jenter i hoegget uansett
Den 8. og 9. november syklet vi tilsammen 16,2 mil i tåkehavet. På de to dagene møtte vi ingen butikker langs veien og lite folk. Det var vi ikke helt forberedt på, så skrubbsultne svingte vi til slutt innom en liten gård for å høre om vi kunne kjøpe noen egg. Vi fikk ti gåse-egg, et halvt brød, nøtter og fire epler. Penger ville de ikke se noe til. Det reddet oss og vi kunne fortsette halv-mette videre.
Etter tre doegn ble det endelig skiltet mot Chisinau
Vi svingte av Ukrainas beste vei og siktet oss inn mot Chisinau. Veistandarden sank straks og vi tråkket videre i et slags slitt ravinelandskap. 1 km nedoverbakke, 2 meter bortover og 1 km oppover på en slitt vei med åpne sår i asfalten. En gratis berg- og dalbane hvor oppoverbakkene er best for da får vi varmen kroppen.
Paa den nye veien gikk det konstant opp og ned i 15 mil!
Oeyvind og Soelvmannen
Et nytt mysterium vi kom over er sandhaugene ukrainerne legger langs veiene sine hver tiende meter. De plasseres mellom veien og grøfta, også der det er autovern. Vi møtte til og med de som lager disse haugene, men ikke en gang disse gutta kunne svare på hva de er til. Om noen har gode forslag på hva bruksområdet er så er det bare å lyse oss opp for vi har ikke peiling.
