Vi har vært litt forkjøla de siste dagene så da alarmen gikk på kl seks morgenen den 7. bestemte vi oss for å slumre en time. Det gikk nesten ti minutter før en kraftig mannstemme brølte utenfor: "CHAI! COFFEE!" Det var vår nye venn Vasyl, bestyreren på søppelplassen vi hadde valgt som teltplass kvelden før, som bøy oss på litt varm drikke på morrakvisten. Ingen mer slumring: te og kaffe.
Ukraina- vaart andre hjem
Dagen før hadde vi sykla 9 mil i grått vær og på øde veier. Med skumringa søkte vi som vanlig mot folk for å finne et trygt sted å sette opp teltet. Vi fikk tips av ei gammel kone på hest om å prate med Vasyl. Vasyl administrerer en søppelfylling fra bua si like ved og det med hard hånd. Kona hadde akkurat fått lov til å plukke en stor sekk tomflasker og Vasyl hjalp nå til med å lempe en dør opp på hestekjerra. Han tok oss godt imot og vi stelte istand et spagettimåltid inne hos mannen. Bua hans var på snaue 8 m² og inneholdt: en stor vedovn med to kokeplater, en seng, et skrivebord, en liten bråte klær bak døra, en katt og nå tre voksne gutter. Vasyl fyrte godt i ovnen og det varte ikke lenge før vi fikk full varme i skrottene igjen, selv om døra stod på vidt gap.
Et steinkast fra dynga
Vasyl var tidligere bonde, men etter politiske forandringer i Ukraina tjue år siden måtte han nå klare seg på en liten pensjon han hadde tjent seg opp i den russiske marinen, sammen med jobben på søppelplassen. Han fortalte klart hva han syns om politikerne i Ukraina og hadde liten tro på at valget i januar vil endre noe som helst.
Morgenen etter fikk vi altså servert varm drikke på dynga. Vi heiv også i oss et brød og tok farvel med Vasyl som nå ble avløst av en ny mann. Motorvegen mellom Kiev og Odessa har vi blitt godt kjent med allerede. Det er en god vei, den beste i Ukraina, men den er ikke skapt for syklister. Enorme jorbruksområder, rette veier og tungtransport gjør at det ikke er den mest spennende strekningen vi har vært gjennom så langt. Folka vi treffer er på den andre siden veldig spennende og ikke minst gjestfrie. Da vi søkte teltplass denne kvelden møtte vi kanskje på den mest gjestfrie bygda hittil. Mer om det kommer i neste blogginnlegg.
I buas moerke ble kartet gransket
