Etter et tårevått farvel med Ivan, Tanya, Natasha, Valodye og Ole syklet vi på i 3 1/2 dag før vi nådde Sovjets kornkammer, Ukraina. Før det ble det en natt i telt, en natt i et skur og en natt i Sevsk. Vi fikk til og med oppleve den rimelige store men temmelig ukjente fabrikkbyen Bryansk. En by med et flott monument av en MIG i full fart.
Grenseovergangen gikk fint, det var til og med hyggelig, og vi ble stemplet inn i Viktor Yushcenko sitt rike. Foran oss lå enorme jorbruksområder, strake veier og fulle bønder. Veistandarden lå også mange hakk over den vi ristet avgårde på i Russland. Det er visstnok fordi presidenten kommer fra dette gudsforlatte området. Det passet oss bra.
En måned i Russland har gitt mersmak og vi kommer garantert til å komme på besøk igjen. Det er et spennende og veldig variert land. Vi har sett ekstravaganse i Moskva og alkoholisme på landsbygda, og opplevd mye rart mellom de to. Vi kan på det aller varmeste anbefale et besøk til Putinland. Men nå er det altså Ukraina for alle penga.
Sevsk: by nummer 863 i Russland
Første natt i det nye landet kostet vi på oss en gjestehusovernatting. Ukrainske penger som vi ettertid lærte heter hryvnia hadde vi ikke og siden verten ikke kunne valutakurser eller bruke kalkulator fikk vi en god rubel-pris. Syklene lovte den øye- og kropp-skjelende sikkerhetsvakten Sasha å passe på sammen med den haltende dachsen sin.
Neste kveld spurte vi noen bønder i nærheten av Pal'chyky om vi kunne slå opp telt på gården deres. Det var etter hvert null problem, men det viste seg også at både bonden som pløyet åkeren med hest og naboen hans var snydens. Det er bra teltet er slitesterkt for begge to skulle hjelpe til med å sette det stramt opp med alt av riving, sliting og annen kaving det innebærer. Vi ble bedt på te, pølser og potetmos mellom høyhaugene foran redskapskjulet. Kona serverte mens mennene nøyde seg med vodka til kvelds. Til slutt fikk kona nok og jagde de to i seng.
Teltet ble strammere enn noen gang
Frokost-te igjen
Vi la oss og stod opp tidlig, spiste havregrøt og ble tilbudt te av kona. Vi takka nei fire ganger og fikk servert to kopper sitron-te. Vi drakk teen og og dro syklene gjennom det som i går var en litt sliten traktorvei og etter nattens regn var blitt et gjørmebad. Med kurs mot Kiev med gjørme i eikene!
TV-antenna i bakgrunnen var det siste som hadde hendt siden krigen
